Selv med regnet piskende på skrå og vindkast som nesten sendte paraplyene ut på jordet, møtte rundt 500 store og små opp for å få med seg cupoppgjøret mellom Varhaug og Bryne FK. Fem divisjoner skilte lagene på papiret, og det ble tydelig også ute på banen. Eliteserieklubben fra Jæren gjorde jobben og vant 4–0 i et oppgjør der Heine Åsen Larsen virkelig markerte seg.
Den innlånte spissen fra Tromsø åpnet scoringsballet tidlig, da han stanget inn et innlegg fra Luis Görlich. Ikke lenge etter sto han igjen alene i feltet og kunne enkelt doble ledelsen. Selv om Bryne hadde full kontroll innledningsvis, kom Varhaug mer med utover i omgangen og skapte flere farligheter som rystet gjestene.
Det tok imidlertid ikke lang tid etter hvilen før Åsen Larsen fullførte sitt hattrick – denne gangen med et presist skudd i hjørnet. Dermed sto det 0–3 før mange hadde rukket å finne plassene sine etter pausen.
Lars Erik Sødal økte til 0–4 midtveis i omgangen med et flott langskudd. Varhaug var nære en redusering like etter, men Bryne-keeper Igor Spiridonov vartet opp med en sterk redning og holdt nullen intakt.
Til tross for at regnet aldri ga seg, holdt publikum ut kampen igjennom og skapte en fin ramme rundt det som ble en ny cupopplevelse for Varhaug, som også i fjor fikk bryne seg på eliteseriemotstand da Vi*ing kom på besøk.
Bryne benyttet anledningen til å gi spilletid til flere som ikke har startet i Eliteserien så langt, blant annet unggutten Jaran Eike Østrem, som fikk sine første minutter for A-laget.
Varhaug leverte en tøff og ærefull prestasjon og gjorde det langt fra enkelt for favoritten. På eget kunstgress ga de Bryne kamp, til tross for fem divisjoners forskjell.
Og da sluttsignalet lød, sørget vertene for å følge opp Brynes ferske tradisjon med kreative bestemannspremier. Etter at Bryne-keeper Jan de Boer fikk 120 egg etter serieåpningen, bestemte Varhaug seg for å toppe det hele – og overrakte like godt en hel gris til Sondre Dvergsdal.
En premie som luktet både sagmugg og kjærlighet til bygdelivet – og som nok fikk både publikummere og spillere til å trekke på smilebåndet.
For når to lag med røtter dypere enn plogfuren møtes på kunstgraset, er det mer enn bare en fotballkamp. Det er et møte mellom folk som vet verdien av hardt arbeid, våronn og vafler i klubbhuset. Mellom bygder der fotball og fjøs går hånd i hånd, og cupen blir en liten fest midt i kvardagen.
Og akkurat da regnet traff linsa og ballen trillet over målstreken for siste gang, visste alle én ting:
Her ute vinner ikke bare laget med flest mål – men den som tar med seg både grisen og glimtet i øyet heim.