Jeg vil påstå at en supporter er verdt mer enn 10 tilskuere. Hvorfor? Les videre, så kanskje du er enig.
Jeg fikk bakoversveis når jeg så saken der Jan Jönsson (Stabæktrener) ble rasende på en spiller som ikke hadde tenkt seg bort til Stabæk Support for å takke de for kampen. Hva er det som gjør at Jan Jönsson bryr seg så fælt om de blir takket eller ikke?
Jeg tror Jönsson har forstått hvor viktig det er å ha supporterne på sin side. Alltid å ha de med laget, for en supporter er alltid der, en supporter går aldri hjem. En tilskuer derimot: Blir ikke en tilskuer underholdt, taper laget til en tilskuer 2-3 kamper på rad, så blir han/hun heller hjemme.
Jeg husker tiden under Rolf Teigen. Det tror jeg de fleste gjør. Jeg blir stolt av å tenke på den tiden – stolt på vegne av B-Gjengen.
Tiden under Teigen er ett eksempel på forskjellen på en supporter og en tilskuer. Supporterklubben sang som bare det, de støttet laget, de støttet klubben, for det er når det går dårlig de trenger oss som mest.
Hva med tilskuerne? Min far kaller seg for en Brynefan, eller tilhenger om du vil. Hvor var min far under kampene? Han var i campingvogna i Sokndal.
Hvorfor?
– Jeg gidder ikke sitte på tribunen å vente på å få gå hjem. De spiller jo så elendig at du angrer på at du reiste, sier han.
Nå skal vi ikke ta alle under en kam, det er alltid farlig. Men jeg tror at mange følte det nettopp som min far. De er voksne folk som har bedre ting å gjøre. Så mye betyr det ikke for de å gå på enn Brynekamp.
Supporterne derimot. De møtes på pub, hjemme hos hverandre. Hva snakker de om? Hva må gjøres, hvordan kan vi snu dette. Det eneste en supporter tenker på er neste kamp, neste sesong. Veien videre.
Det er herlig å se på klubber som Stabæk, Brann, RBK, Lillestrøm og ikke minst FKH. Den kontakten og den oppmerksomheten de får fra sine klubber. Klubbene har forstått hvor viktig det er å ha supporterne på sin side. Ha de med seg i kampen.
– Vi har også hatt litt av det samme her i Bryne. Kick off festen det ene året, da kom Rolf og snakket med supporterne, jeg tror han var en av de siste som gikk hjem også!
– Mons Ivar Mjelde, han kom som kjent fra Brann i Bergen. Der betyr supporterne alt. Han kom bort og pratet med oss før kampen(!). Det var noe vi aldri hadde opplevd før. Fantastisk.
Uten supportere på kamp, blir det stille. Veldig få tilskuere synger. De skriker kanskje i ny og ne, men det kan ikke sammenlignes med hva en supporter yter i løpet av 90 minutter.
Viss du ser bort på B-Gjengens felt etter kampslutt neste gang du er på stadion, så vil du se at mange av de som er på vei hjem er slitne. Det renner svette, og stemmebåndet er nesten borte.
De har i løpet av 90 minutter gjort det de kan for at favorittlaget deres skal gjøre det bra. De har ventet opptil 2 uker for å få gjøre dette, og de betaler for å gjøre det. De fleste har uniformert seg på ulike vis, for å ha den tilhørigheten som er rett. Rød og hvit drakt med en påsydd logo: Bryne FK.
Jobben de gjør er unik, hvordan hadde det vært og gått på en fotballkamp uten supportere? Forferdelig.
På søndag om 2 dager får vi nok ett bevis på disse supporterne. Da tar de nok en gang på seg de røde og hvite draktene. Møter opp på kamp, og går slitne hjem…
Ett Liv, en klubb