I de siste dagene har folk tenkt på helt andre ting enn fotball, meg selv inkludert.
Jeg må ærlig innrømme at det var godt å få min gode venn Morten hjem igjen fra ferie i Danmark, slik at vi kunne få noen dager i lag til å snakke om det som har skjedd, og ikke minst bruke tiden vår på andre ting – Bryne FK.
Jeg var også glad for at serierunden ble utsatt, selv om jeg hadde gledet meg til kampen mot Ranheim, så kom den helt i skyggen av det grufulle som skjedde i regjeringskvartalet og på Utøya. Jeg tviler på mange hadde komt på Bryne Stadion på søndag.
Vi får håpe at denne ufrivillige pausen kommer laget vårt til gode. Vi har slitt noe enormt på hjemmebane denne sesongen til tross for bra støtte av oss. Det virker som det låser seg for guttene når de entrer banen og dommeren blåser i gang.
Noe jeg også vil trekke fram som veldig uvanlig er at vi har sluttet og score. Jeg er ikke kjent for å ha en veldig bra hukommelse, men prøv selv å finne fram til sist gang vi gikk tre kamper uten å score mål. Jeg kommer ikke på når det skal ha skjedd.
Divisjonens mye omtalte trio fungerer ikke i lag ser det ut som. Kai Risholt har vært bra, det tror jeg alle er enige om.
Marius Helle er ikke den samme Helle som ble toppscorer i serien i fjor. Kanskje er det Mjelde effekten som har tatt slutt hos Marius?
Sist, men ikke minst – Tommy Høiland. Han startet bra i de første kampene. Jeg var en av de som var mektig imponert over hvor viktig han var for laget. Så skjedde det noe. Målene uteble mens kortene har kommet som perler på enn snor.
Jeg håper virkelig det løsner snart. Både for Marius og for Tommy. Det trenger vi.
Noe som har blitt nevnt mye i det siste er hvor viktig det er å stå sammen og ikke alene. Det kan også sies om Brynelaget de siste kampene. De jobber mye èn og èn, ikke sammen.
Jeg håper Tommy Bergersen er hard mot spillerne i garderoben når de ikke gjør som han vil. Jeg håper han står opp og tråkker det ned i halsen på spillerne, slik de forstår. Vi må jobbe som en enhet og vi skal IKKE legge oss bakpå og spille drillofotball på Bryne Stadion.
Bryne trenger en seier. Publikum trenger en seier og B-gjengen trenger en seier.
Nå som kampen mot Ranheim ble utsatt så er neste kamp mot Randaberg. Jeg vil ikke si jeg er redd for å møte Randaberg. Verken borte, hjemme eller nøytral bane.
Vi SKAL være så mye bedre en de at jeg klarer ikke få frem ett eneste gram av frykt.
Problemet er bare at Bryne i denne tilstanden er kapable til å tape mot hvem som helst. Hvis så skulle skje, så er det fare for at helvete bryter løs. Jeg tror ikke noen aksepterer tap mot Randaberg. Det ville vært en flause av dimensjoner.
Det er heldigvis lenge igjen av sesongen. Dette kan enda snu, og ende med jubel for Jærens stolthet. Både spillere og trenere virker lystne på å vise hva de er gode for fremover, noe som kan bety trøbbel for motstanderne.
Jeg håper at folk stiller mannsterkt opp på Randaberg på søndag. Kanskje får vi samme stemningen som vi hadde i Sandnes?
Jeg vil også overbringe min dypeste medfølelse med alle berørte og involverte i tragedien i regjeringskvartalet og på Utøya.
